Ideen “jente”

– skriblerier fra dagboken tirsdag 8. mars 2016 –

Objektet eple defineres som et eple ved å sammenligne det med andre objekter, som appelsiner eller biler. Sammenligner man eplet med andre epler, ser man en rekke likheter, i motsetning til appelsinen eller bilen. Derfor kan man gruppere objektet «eple» sammen med de andre eplene, og lage et bildet med rammer som definerer hva et eple skal være. Ideen eple er skapt, og man vil gjenkjenne objektet, selv i ulike farge, eller om noen har tatt en bit av det. Mennesket har dannet seg forventninger til eplets eksistens; søtt, gjerne rødt, og rund i formen. Skal et objekt kunne defineres som et eple, må det tilfredstille minst to av de forgående forventningene. Å fortelle noen at en bil er et eple vil derfor stride med hele vår virkelighetsoppfatning, og resultere i frustrasjon og høylytt debatt.

 

Denne ubeviste evnen til å definere og sette rammer for hva som forventes av situasjoner, objekter, oss selv og hverandre, er en egenskap jeg tror ligger mer naturlig i mennesket enn vi kanskje våger innse. For min egen del, med roller som elev, datter, og treningspartner, er forventningene alltid tilstede, fra meg selv og fra andre. Men hardest av alt føler jeg forventning til en rolle jeg ikke kan bli kvitt, om jeg så måtte ønske det. Det er ikke en rolle jeg pådrar meg fordi den passer eller virker givende, lik min rolle som bestevenn og barnepasser. Sant nok er det en rolle jeg er stolt over, men som jeg dessverre alt for ofte lar definere meg, selv når jeg inntar andre viktige roller. Én spesifikk rolle har tatt et slitende overtak- rollen som jente.

 

Selvfølgelig, alle roller i et samfunn har visse rammer, men rollen som jente utarte seg mer snevert en behøvelig. For å være ærlig- uunngåelige roller (dvs. roller vi er født inn i) burde ikke komme med bastante forventninger i det hele tatt!

Jenter i media frontes som vakre og blyge, i motsetning til mennene som kan være både morsomme, pratsomme, sterke, tøffe, arbeidsomme eller klønete. I Johnny English  blir vi kjent med mannen som lager grimaser og danser rart, men allikevel kaprer den vakreste kvinnen. I James Bond er mannen fryktløs, i The Notebook følsom og sårbar, i Forest Gump stakkarslig og klønete, men, uansett karaktertrekk, ender mannen opp med den samme vakre kvinnen- den store premien! Menn kan fremstilles i ulike farger og fasonger, men vil fortsatt fylle rammene og forventningene, «Ideen», satt for hva det vil si å være en mann.

Vi, deg, og meg, utgjør samfunnet, så når samfunnet er skyldig, er jeg selv skyldig. Å bevisstgjøre oss forventningene som finnes, og hvordan de er blitt som de er blitt, er viktig dersom vi ønsker en endring.

Definisjonen til rollen som Au pair er basert på forventninger om «…en ung person som bor hos en familie i et fremmed land med den hensikt å lære om kulturen der.» i følge wikipedia. Alle roller, som sjef, politiker, lesehest, eller au pair, defineres altså basert på forventningene fra andre. Blir konsekvensen da at vi lar andres forventninger definerer vår presentasjon i en sosial rolle? En slik konsekvens er i mine ører motstridende oppfordringen og ønsket om å «finne seg selv», «være nyskapende» og «søke lykke».

Takket være kampen til våre forfedre(-mødre) er Norge blitt et forbilde som viser hvor viktig likestilling er for utviklingen av en nasjon. La oss strekke oss videre, fortsette kursen, for vi Norge er så heldige å stå i posisjon til å skape forbedring.

Jeg ønsker bredere aksept for variasjon og personlig utfoldelse. Problematikken nevnt er selvfølgelig gjellende innen mange sosiale roller, men personlig føler jeg særlig begrensning tilknyttet det å være jente.

Jeg er ikke blant dem som benekter karakterforskjeller mellom menn og kvinner. Jeg er stolt over de personlighetstrekkene mine som defineres «feminine», også, men skulle gjerne følt større aksept for egenskaper utover disse kvalifikasjonene.
Jeg håper fremtidens feminisme ikke baserer seg på definisjonen «kvinne» sammenlignet definisjonen «mann». Wikipedia understreker poengene mine ved å definerer feminisme med noe så idiotisk som: «et system av ideer om hva kvinnelighet/femininitet er,…» I mitt hjerte handler feminisme simpelthen om likhet, mellom mennesker, helt uavhengig forventninger og sosiale roller.